Jeg er enig med Nicolas, og synes ikke at spørsmålet om vår bevissthet er en illusjon gir noen mening. Bevissthet er det at vi har en oppfattelse av fri vilje (i denne konteksten). Merk at både ordet “vi” og “oppfattelse” i den definisjonen også er ord for bevissthet.., ja, begrepet er vagt

Men det er ikke noe metafysisk over det. Fenomenet er vanskelig å få tak på, det skal jeg innrømme - vår følelse av “selvet” er ikke lett å forklare vitenskapelig på en overbevisende måte.., lenge siden jeg har forsøkt å lese noen av teoriene om dette, tror jammen meg jeg skal gjøre et nytt forsøk?!

Når det gjelder det å undervurdere verdens kompleksitet.., det skal vi selvsagt ikke gjøre.., men vi må forsøke å danne oss bilder/modeller som passer til den verden vi opplever som er basert på det vi vet, ikke det vi “finner på”. Slik er i alle fall jeg skrudd sammen til å tenke.., for jeg har jo ikke noe valg, har jeg vel?

Og det at kvantefysikken antyder at vår verden ikke er deterministisk, men tilfeldig, det åpner ikke for fri vilje…, men mer om dette i Fri Vilje II (følg med, følg med)!

Torbjørn: et veldig godt sitat. Kan noen her bruke den frie viljen sin til å forestille seg en farge de aldri har sett? Eller la være å tenke på ordet “sopp” nå? Vi reagerer hele tiden på input, og reaksjonene er basert på inputen og de minner/erfaringer vi har med oss fra tidligere (som også utgjør personligheten).

“Tror du at vi har bevissthet, at vi er klar over at vi eksisterer, eller er det ogsaa kun en illusjon?”

Det er ingen tvil om at vi i det minste har en illusjon av å være bevisste. Og at vi har en illusjon av å ha fri vilje. Forskjellen er at det å ha en illusjon av at du er bevisst vel kan sies å være omtrent jevngodt med å faktisk være bevisst. Å ha en illusjon av at du har fri vilje blir derimot noe ganske annet.

Jeg tror det er viktig at vitenskapsmenn ikke undervurderer hvor komplisert verden er. Den inneholder allerede svaert saa fascinerende og vanskelig forklarte effekter. Eksempler:
1. Innenfor forskning paa byggesteinene av atomer, har teorien om at enkelte av de vanskeligst maalbare partiklene kun eksisterer naar vi prover aa maale dem blitt stadig mer populaere.
2. Einstein maatte gi opp diskusjonen sin med Bohr om at det gikk an aa beregne baade vekten og retningen paa et atom samtidig. Dermed roek alle sjanser paa aa forutsi fremtiden.

For aa vri litt paa diskusjonen: Tror du at vi har bevissthet, at vi er klar over at vi eksisterer, eller er det ogsaa kun en illusjon? Paa meg virker begrepet bevissthet like lite sannsynlig og vagt som fri vilje, det er paa samme maate noe metafysisk med det. Eller hva synes du?

“I don’t believe in the freedom of the will. Schopenhauer’s saying, that a human can very well do what he wants, but can not will what he wants, accompanies me in all of life’s circumstances and reconciles me with the actions of humans, even when they are truly distressing. This knowledge of the non-freedom of the will protects me from losing my good humor and taking much too seriously myself and my fellow humans as acting and judging individuals.”

Dette er alstå i prinsippet argumentet om at helheten utgjør mer enn summen av alle delene - og gir liten mening for meg fordi det ikke kan relateres til noe målbart eller observerbart fenomen.

Det største problemet jeg har med all argumentasjon for fri vilje er egentlig det at gjennom vitenskap så finner man ingen grunn til at det skal eksistere, men så føles det som om vi har en påvirkningskraft på verden som er fri, og derfor så leter man etter forklaringer på hvordan dette kan være tilfelle. Og for å få til det så konstruerer man begreper som ikke brukes til noe annet enn å forklare disse uforståelige tingene…, begreper som meta-system og strange loops.

Men hva er probemet med min påstand om at vi ikke har fri vilje? Hvilken argumentasjon har vi for at den frie viljen eksisterer - rent bortsett fra at det føles sånn? Legg bort tro og gi meg én god grunn til at vi har fri vilje!

> Godel, Escher, Bach: An Eternal Golden Braid

Selv har jeg bestilt boken Infinity and the Mind av (informatiker, matematiker, scifi-forfatter, filosof) Rudy Rucker. Den omhandler konseptet unendelighet, og hvordan det er knyttet til vår mentale oppfattelsesevne og den virkelige verden. På ønskelisten har jeg også hans siste bok: Lifebox, the Seashell, and the Soul: What Gnarly Computation Taught Me About Ultimate Reality, the Meaning of Life, and How to Be Happy!

Jeg slenger med en liten bit fra en kommentar om denne boken:

He writes, among other things, that we are presently in the midst of a third global intellectual revolution. The first came with Isaac Newton: the planets obey physical laws. The second came with Charles Darwin: biology obeys genetic laws. In today’s third revolution, says Rucker, we are coming to realize that even minds and societies emerge from interacting laws that can be regarded as computations. Everything is a computation.

Does this, then, mean that the world is dull? Far from it. The naturally-occurring computations that surround us are richly complex. For example, a tree’s growth, the changes in the weather, the flow of daily news, a person’s ever-changing moods — all of these computations share the crucial property of being gnarly. Although lawlike and deterministic, gnarly computations are — and this is a key point — inherently unpredictable. The world’s mystery is preserved.

På samme måte som bevissthet om seg selv er et meta-nivå opp fra ikke bevissthet (og husk at bevissthet om seg selv ikke er noe vi er født med, men som kommer senere), tror jeg da at fri vilje er nok et meta-nivå opp og ikke noe som skjer konstant, men derimot ikke et nivå vi er på konstant (derfor har vi altså ikke alltid fri vilje, og noen kanskje mer eller mindre enn andre).

Jeg vet ikke om dette er noen fantastisk god forklaring (jeg hadde ikke selv begynt å “TRO” på fri vilje av å lese dette, men det er dessverre så godt jeg kan). Boka er uansett fantastisk interessant og anbefales på det sterkeste! Noen seksjoner i boka er skrevet i samme struktur som det de forklarer, noe man kun oppdager underveis, men det gir en interessant opplevelse (en meta-opplevelse, kanskje?).

Hvorfor det? Er veldig interessert i å høre på folk som føler de har en rasjonell forståelse av fri vilje

Hvis du sier at vi har fri vilje av og til så kan du liksågreit si at vi har fri vilje hele tiden. Min oppfatning er at fri vilje ikke er mulig. Hvordan kan du forklare fri vilje uten å finne opp mekanismer som ikke har noen basis i noe annet enn vår fantasi?

Jeg nevnte det med Guds allvitenhet kontra fri vilje som en kommentar til en post på Ars Ethica, og fikk en kristen til å tenke litt: http://ars-ethica.blogspot.com/2006/12/en-himmel-full-av-guder.html