Fri vilje II
- Thursday, January 18th, 2007
- Skriv en kommentar
Dette er en oppfølging av artikkelen Fri Vilje - inspirert av den påfølgende diskusjonen valgte jeg å fordype meg og skrive litt mer om emnet…
Så.., FRI VILJE! For å behandle dette spørsmålet må vi først diskutere om naturens lover gjør at vi lever i en kausalt deterministisk verden, samt gjøre oss opp en mening om forholdet mellom frihet og kausalitet. De ulike filosofiske retningene er uenige om alle hendelser er deterministiske eller ikke (determinisme vs. indeterminisme), og også i spørsmålet om frihet kan sammeksistere med determinisme eller ikke (kompabilitetisme vs. inkompabilitetisme).
Sånne som meg - harde determinister - argumenterer for at universet er deterministisk OG at dette gjør fri vilje umulig som et reelt fenomen.
For å være helt sikker på at jeg har alle med meg; kausal determinisme er oppfattelsen av at alle hendelser nå og i fremtiden er forutbestemt av hendelser i fortiden kombinert med naturlovene. Årsak-virkning sier vi ofte.., grunnleggende fysikk altså. Åtterballen (biljardkule) beveger seg bortover bordet (nå) fordi den ble truffet av den hvite kula (fortid). Vet vi farten på den hvite kulen, vinkelen den traff med, eventuell spinn, plasseringe på bordet samt alle andre forhold som kan påvirke kulene (naturlovene) så kan vi i følge kausalitet med sikkerhet si om åtterballen vil lande i lommen eller ikke (fremtid).
Hvis åtterballen kan bevege seg bort til lommen selv, uten ytre påvirkning, så har vi et system uten årsak - og dermed mulighet for fri vilje, slik jeg ser det.
Pro fri vilje - vi kan selv ta valg
Det finnes dem som aksepterer at vi lever i en deterministisk verden, men som likevel mener at fri vilje eksisterer. Kjente kompabilitister er f.eks. Thomas Hobbes og Daniel Dennett. Jeg føler derimot at disse folkene enten definerer fri vilje på sin helt egen måte som gjør at det egentlig ikke er snakk om fri vilje i det hele tatt - eller de velger sin posisjon av andre årsaker, som f.eks. psykolog og filosof William James.
James sa han trodde på fri vilje av etiske årsaker, selv om det ikke fantes noen vitenskapelig grunn til å tro det. Han sa at determinisme undergraver troen på at vi kan skape en bedre verden gjennom våre handlinger, og at fri vilje derfor må eksistere - noe som ikke er noen årsak i det hele tatt, bare en grunn til å la være å snakke om det.
Andre hevder at pga. kaos og tilfeldigheten man observerer i kvantefysikken så kan ikke alt utledes av fortid/nåtid. Og siden dette kan føre til hendelser/avgjørelser som er “uventede” så hevder de at vi har fri vilje.
Det første problemet med dette er at tilfeldighet ikke er noe mer fri vilje enn absolutt kausalitet - det betyr bare at vi ikke kan utlede fremtiden, ikke at den påvirkes av noe annet enn ytre stimuli. For det andre virker det ikke som om den tilsynelatende tilfeldigheten vi ser på kvantenivå har noen relevanse på makroskopisk (les: høyere) nivå. Dessuten kan det godt tenkes at det vi oppfatter som tilfeldighet på kvantenivå ikke er tilfeldig i det hele tatt, men styrt at lover/kausalitet som vi ikke har mestret enda (ref: den frie subatomiske viljen).
Libertarianistene tror også på fri vilje. De ser at fri vilje ikke er kompatibel med determinisme og forkaster den dermed. De argumenterer i stedet for en eller annen form for indeterminisme som muligjør fri vilje. Slik vi kollektivt ser på verden i dag blir denne posisjonen metafysikk - noe utover naturen - og mange religiøse har denne oppfatningen (mer om religioner lengre nede).
Contra fri vilje - vi bestemmer ingen ting
Inkompabilitister forstår begrepet fri vilje som det at mennesket er den originale, eller ultimate, årsaken til hans handlinger. For å være ansvarlig for en handling må du være den første årsaken til handlingen (ref. åtterballen som beveget seg selv). Hvis verden er deterministisk så gjøres menneskets valg basert på hendelser utenfor hans kontroll, og han kan derfor ikke ha fri vilje.
Eller for å formulere det som Carl Ginet: Hvis verden er deterministisk så har vi ingen kontroll over hendelsene som førte til vår tilstand nå, og ingen kontroll over naturlovene. Siden vi ikke har kontroll over dette, så kan vi heller ikke ha noen kontroll over konsekvensene av disse hendelsene. Sidene våre valg og handlinger i øyeblikket - i følge determinismen - er de nødvendige konsekvensene av fortiden og naturlovene så har vi ingen kontroll over dem, og dermed ingen fri vilje.
Dette kalles konsekvensargumentet, og er vel så mye en forklaring av hva vi legger i begrepet fri vilje som en forklaring på hvorfro vi ikke har det.
Og det er denne forklaringen som gjør at vi sier at de som mener vi har fri vilje men også mener vi lever i en deterministisk verden må tro på “fantastiske/magiske egenskaper”. Vi sier at gitt en situasjon (du sitter på en restaurant) så er du også gitt utfallet (du bestiller biff). Skru tiden tilbake, sett alt opp på nytt slik det var, og du vil gjøre nøyaktig det samme igjen. Selv om din bevissthet tror at du hadde et reelt valg, og du hardnakket hevder at du godt kunne ha bestilt kylling, så kunne du ikke det. “Magikerne” mener du har det valget.
Eller som Arthur Schopenhauer sa det, “You can do what you will, but in any given moment of your life you can will only one definite thing and absolutely nothing other than that one thing.”
På dette tidspunktet “bakker” ofte kompabilitister ut og sier at det var ikke det de mente - kun at fri vilje er muligheten til å velge noe annet under andre omstendigheter, og det er jo i praksis det samme som å innrømme at man ikke har fri vilje.
Andre synspunkt
Filosofen John Locke sier at begrepet fri vilje ikke gir noen mening i det hele tatt, og David Hume hevder også at hele saken om fri vilje bare er en begrepsdebatt. Han sier at det vi kaller fri vilje kommer av at den opplevelsen vi har når vi velger å gjøre ting, men at vi når vi reflekterer over dem innser at de var nødvenige og forutbestemt.
Emergence er et begrep som omhandler komplekse systemer, og kan løst oversettes som “når ting gradvis oppstår”. Ta f.eks. spill som sjakk eller Go, hvor man har strenge regler, all informasjon om spillets tilsand er tilgjengelig til enhver tid (ingen skjulte kort), og det ikke finnes noen tilfeldigheter (terning) - slike strategispill, som styres av deterministiske regler, kan likevel ha et ekstremt høyt antall hendelser og tilstander.
Dette brukes ofte feilaktig som et argument for fri vilje. Emergence argumenterer nemlig for hvordan illusjonen fri vilje oppstår.., basert på deterministiske regler utvikler det seg tilnermet uendelig mange, uberegnelige tilstander. Men, hvis man hadde hatt kontroll over alle disse tilstandene så ville man likevel kunne forutse hvilke valg man ville ta - i denne teorien sier man et fri vilje tilsynelatende virker uforutsigbar, men i realiteten ikke er det.
Psykologi - et lite sidespor
En annen ting man ofte drar inn i denne debatten er et fenomen som kommer fra psykologi og hjerneforskningen - nemlig det at avgjørelser som man føler tas av bevisstheten faktisk tas av underbevisstheten før bevisstheten aktiveres. Valget kan også være grunnet i helt andre ting enn det man selv er overbevist om var grunnen for at en tok valget..; underbevisstheten tar et valg for oss, bevisstheten finner en akseptabel grunn til at valget ble gjort og overbeviser seg selv om at det var derfor man tok valget.
Dette har derimot ikke så mye med muligheten for fri vilje å gjøre - det man sier er bare at hvis fri vilje er mulig så er det ikke sikkert man er bevisst på valgene man gjør likevel. Men interessant er det jo…
Moral - enda et lite sidespor
Jeg har vært en determinist så lenge jeg kan huske, og trodde lenge at dette med fri vilje var like klart for de fleste andre som det var for meg selv. Min oppfatning av religion og spesielt av moral og begrepene rett og galt har derfor vært farget av min oppfatning veldig lenge, så jeg ser ikke noe uforenelig eller problematisk med mitt ståsted.
Men det er det jo andre som gjør. Problemet med fri vilje er at hvis vi ikke har det så kan vi vel egentlig ikke stilles til ansvar for våre handlinger i samme grad heller - dette er den normale oppfattelsen. Men begrepet ansvar mister også sin betydning i denne sammenhengen.
Moral er et system som styrer individers relasjon med hverandre, og er derfor like reelt for oss som alle andre slike fenomener. Hvis noen dreper et annet menneske så skaper han en usikkerhet og utgjør en trussel for en viss gruppe mennesker. Dette gjør at disse individene bør eliminere denne trusselen ved å uskadeligjøre ham på en eller annen måte - alt fra rehabilitering til dødsstraff.
For folk flest dukker dette derimot opp som en følelse av et ønske om å straffe morderen, et ønske om å gjøre ham vondt. Og dette er virkemiddelet naturen bruker i dette systemet.
Men dette var ikke ment å skulle være en artikkel om moral.., la oss gå videre til det siste avsnittet:
Religion - en viss uenighet
De ulike religionene har ulike oppfattninger knyttet til deteminisme og fri vilje - selv innenfor en og samme religion er det store forskjeller. I Hinduismen har man seks ulike retninger som er sterkt uenige: Samkhya-retningen sier f.eks. at materie/den fysiske verden er uten frihet, og at sjelen ikke kan påvirke hendelser i den virkelige verden. Yoga-retningen sier at kun Ishvara (Gud) har frihet, og at menneskenes følelser, tanker, handlinger og vilje er styrt av deteminismen.
Følgende sitat illustrerer forholdet mellom fri vilje og disse hinduistiske oppfattelsene:
“Therefore we see at once that there cannot be any such thing as free-will; the very words are a contradiction, because will is what we know, and everything that we know is within our universe, and everything within our universe is moulded by conditions of time, space and causality. … To acquire freedom we have to get beyond the limitations of this universe; it cannot be found here.”
Andre retninger i Hinduismen representerer derimot en sterk tro på fri vilje, og Karma-begrepet er basert på dette.
I buddhistisk filosofi er kausal determinisme en av grunnpilarene, men selv om det er en viss uenighet tror buddhismen på fri vilje - igjen sies det at fri vilje er nødvendig for moralsk fremgang og at vi derfor må ha det.
I jødisk filosofi sier man at Yechida, den delen av sjelen som er direkte knyttet til Gud, har evnen til å gjøre et fritt valg. For Gud er i følge dem den eneste som ikke er pålagt kausalitet. Fri vilje hører altså ikke til den fysiske verden, men er en del av Gud.
Innen kristendommen sier også de fleste at man har en fri vilje, men troen på at Gud kan forutse alt kommer i konflikt med dette. Det at Gud vet alt som kommer til å skje er i prinsippet det samme som å si at verden er deterministisk - at alt er forutbestemt - og da kan man jo ikke gjøre noen reelle valg. Noen kristne løser dette ved å si at Guds allivitenhet ikke omfatter fremtiden, men jeg oppfatter ikke det som en utbredt holdning.
Vel, det var min oppsummering om temaet fri vilje, godt farget av mine egne synspunkter selvfølgelig. Alle som vil er mer enn velkomne til å komme med sine egne synspunkter.
–
Kilde: Free will. (2007, January 16). In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 06:03, January 17, 2007, from
http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Free_will&oldid=101180634
Anbefaler også: Artikler om Fri Vilje på Ars Ethica.
Kategorier: Off topic.
RSS feed for kommentarene.
Tilbaketråkk.
January 19th, 2007 at 1:19 am
Svaret mitt ble så langt at jeg laget en egen bloggpost ut av det. Men for å oppsummere, så er du inne på noe når du skriver “Jeg føler derimot at [Dennett] enten definerer fri vilje på sin helt egen måte som gjør at det egentlig ikke er snakk om fri vilje i det hele tatt”
I buddhistisk filosofi er kausal determinisme en av grunnpilarene, men selv om det er en viss uenighet tror buddhismen på fri vilje - igjen sies det at fri vilje er nødvendig for moralsk fremgang og at vi derfor må ha det.
I en introduksjonsbok til bevissthet (lenket til å bloggen min, i “anbefalt”) forklares det hvordan Buddhisme - som knapt kan kalles en religion - er overraskende kompatibel med moderne nevrovitenskap og naturalisme. Vi har ikke fri vilje, vi har ikke sjel, etc…
January 19th, 2007 at 8:18 am
Hyggelog at du orket å lese hele artikkelen min, Nicolas - den ble litt lang og sakelig, men har hjulpet meg å sette det hele i system, sånn at jeg kan komme meg videre
Nicolas bloggpost finner dere for ordens skyld her:
http://ars-ethica.blogspot.com/2007/01/sofistikerte-kjttroboter.html
January 20th, 2007 at 2:55 pm
Siden jeg var med paa diskusjonen ‘Fri vilje’, maa jeg jo vaere med paa oppfolgeren, siden jeg ikke helt fikk frem mitt argument sist. Forst vil jeg bare beklage mangelen paa de tre siste vokalene i det norske alfabetet, men ifolge Torbjorn var det forutbestemt at jeg kom til aa kjope meg pc i USA
Hovedargumentet mitt er rett og slett at det skjer noe ‘magisk’ i livet vaart paa et tidspunkt hvor vi oppnaar fri vilje. Det samme skjer naar vi oppnaar selvbevissthet. I mitt forrige innlegg blandet jeg ordene bevissthet og selvbevissthet. Bevisst har jo alle levende vesener med en hjerne, selvbevisst er kun levende vesener som kjenner seg igjen i et speil (det er ikke kun mennesker som kjenner seg igjen, de fleste stoerre arter av aper gjoer ogsaa dette, samt noen andre avanserte pattedyr).
Det virker som om at det rett og slett er stoerrelsen paa hjernen i forhold til kroppen som gir oss muligheten til aa bli selvbevisst, men dette er ikke noe vi blir foedt med. Et spebarn er ikke selvbevisst, det oppnaar det senere, paa et eller annet ‘magisk’ tidspunkt naar hjernen faar nok informasjon.
Avsnittet i Torbjorns store blog-artikkel over om sidesporet psykologi viser videre min mening om fri vilje. Underbevisstheten vaar tar i de aller fleste tilfeller beslutningene for oss. Jeg tror at underbevisstheten er underlagt deterministiske regler, at den er et refleks paa vaar genetiske arv og vaar oppvekst og oppsamlede informasjon. Derimot er overbevisstheten, hvis jeg faar lov til aa kalle den det, i min mening ikke underlagt deterministiske regler.
Dessverre tror jeg at de fleste mennesker bruker underbevisstheten sin naermest konstant. Jeg tror, som Sartre og eksistensialistene, at det er kun i noen faa tilfeller vi faktisk bruker overbevisstheten.
La meg fortsette argumentet om selvbevissthet, for jeg mener det logisk viser at fri vilje kan eksistere. Hvis selvbevissthet eksisterer og ikke er en illusjon, tror jeg altsaa at fri vilje er mulig. Grunnen til at jeg tror dette henger litt sammen med argumentet som du siterte fra hinduisten. Saa lenge man er innenfor universet osv. Det jeg mener har er at naar man er selvbevisst (kjenner seg igjen i speil for eksempel) saa er man utenfor seg selv. For aa kunne ha fri vilje maa man vaere utenfor seg selv. Et selvbevisst vesen er det eneste som er utenfor seg selv. Jeg kan styre en biljardkule fordi jeg er utenfor den, paa samme maate kan jeg styre meg selv naar jeg bruker den frie viljen (naar jeg er selvbevisst og ikke bruker underbevisstheten).
Det som er interessant her er da at jeg som en logisk konsekvens av mine argumenter dermed tror paa begrepet ‘mind over matter’, at man i hvert fall paa et begrenset sett kan kontrollere et atoms retning uten aa dytte borti atomet. Dette virker noe saert, men det faar saa vaere. Slik jeg ser det kan man ikke tro paa fri vilje uten aa tro paa ‘mind over matter’. Jeg vil ikke gaa saa langt som aa kalle det en sjel, siden jeg tror dette er noe som ikke eksisterer konstant (kun i de oyeblikkene vi er selvbevisste).
Litt av grunnen til at jeg tror dette er mulig er reglene fra kvantemekanikken som viser at man ikke kan maale baade vekten og retningen paa et atom samtidig, at man faktisk paavirker resultatet ved aa forsoeke aa maale det. Som jeg nevnte i tidligere poster var dette noe Einstein brukte mye tid paa. Einstein var en determinist og skjoente at hvis han kunne maale retningen og vekta paa et atom samtidig saa kunne han bevise at verden er deterministisk. Det klarte han ikke, kanskje forsto han til og med at det er umulig. Dette siste er dog ikke et argument for fri vilje, men mot determinisme.
Til slutt maa jeg faa nevne at jeg ikke er enig i Dennett (her maa du lese Nicolas blog post for aa skjoenne). Jeg er av den bestemte mening at enten har vi fri vilje og saa har vi ikke fri vilje. Er selvbevissthet og fri vilje en illusjon finnes det heller ikke riktig og galt. Det kan ikke vaere en mellomting! (dog er ikke dette er argument for at hvis det finnes fri vilje saa finnes det ogsaa moral)
January 21st, 2007 at 4:59 pm
Jeg er ikke sikker på at jeg får helt tak på hva det er du sier. Jeg forsøker meg på en analyse av ditt ståsted basert utelukkende på din kommentar:
1) Du er ikke enig med kompabilitetstankegangen - du er altså enig med meg i at fri vilje ikke kan eksistere i en kausal, deterministisk verden.
1) Du tror ikke vi lever i en deterministisk verden. Du sier du tror på en slags magi, eller ‘mind over matter’ som du sier. Du argumenterer for dette med å vise til at man ikke kan maale både vekten og retningen på et atom samtidig. Nå er jeg ikke fysiker, men at dette var et problem for deterministene var nytt for meg. Jeg skal forsøke å sette meg mer inn i det.
2) Du tror underbevisstheten vår er underlagt kausal determinisme. Hvorfor det, egentlig, hvis verden ikke er deterministisk?
3) Du mener “overbevissheten” ikke er underlagt deterministiske regler. Jeg har ikke noe problem med at du sier det, i og med at vi er enige i punkt 1, og at du tror på noe “magisk”.
4) Du mener vi har fri vilje. Jeg skjønner ikke hvorfor du kobler dette så sterkt til dette med selvbevissthet. Jeg tror du tenker omtrent slik: Vi klarer ikke å skjønne hvordan en deterministisk maskin som vi oppfatter hjernen for å være kan klare å skape vår selvbevisste opplevelse. Det føles som om vi er noe mer enn det som vi med fornuften tror vi er. Ok, da antar jeg at min følelse er riktig; at det finnes noe mer enn vår deterministiske hjerne, siden jeg ikke skjønner hvordan det ellers henger sammen.
Men dette med selvbevissthet må du gjerne utdype mer.., hva er det som er så spesielt med å kjenne seg selv igjen i speilet? Det skal ikke så veldig avansert robot til for å klare det samme. Når og hvofor er det du tar steget inn i det metafysiske?
January 21st, 2007 at 8:30 pm
Her er et relativt kort svar:
1. Det er riktig.
2. Ogsaa riktig. Jeg tror dog at mesteparten er deterministisk. Biljardkula f.eks. har mindre fri vilje enn meg, i hvert fall i folge min mening. Saa et veldig bra program paa TV om Einstein og Bohr om dette med atomene, men du maa gjerne sjekke om det er en litt misforstaatt oppfattelse jeg har.
3. Det er riktig.
4. Det tror jeg ogsaa er riktig forstaatt (hehe, begynner aa bli komplisert dette).
Til det siste spoersmaalet ditt, om selvbevissthet, vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Grunnen til at jeg la vekt paa det med aa kjenne seg igjen i speilet er fordi det blir brukt innenfor forskning i biologien. Maa innroemme at det er noe jeg laerte av et TV-program om aper en gang, det beit seg i hvert fall fast i hjernen min et sted.
Det du sier om at en robot kan kjenne seg igjen mener jeg ikke er helt riktig, men jeg har ingen gode argumenter for det. Du har i hvert fall et godt poeng der! Jeg mener i hvert fall at den opplevelsen et menneske har naar det ser seg selv i speilet og begynner aa eksperimentere med aa lofte opp armen eller aa pirke mat ut av tennene eller lage grimasjer, er annerledes en den opplevelsen en robot har. Etter et par slike opplevelser tror jeg da at mennesket har tatt steget inn i det metafysiske eller hva det naa er og oppnaadd selvbevissthet.
Siden jeg foeler at jeg er en realistisk person innroemmer jeg at jeg er litt ute paa tynn is og at argumentene mine leder til at jeg maa tro paa et eller annet “magisk” et sted. Det har man dog gjort foer i tiden og etter hvert har man funnet logiske forklaringer paa hva man foer opplevde som magisk.
Referanser : nrk
January 21st, 2007 at 10:00 pm
Sukk:
Naa har jeg surfet nettet paa dette temaet altfor lenge og resultatet er nedslaaende. Det finnes omtrent ingen fysikere som har tro paa fri vilje. Det finnes ellers ganske faa gode argumenter for fri vilje.
Dog:
Paa samme maate som fysikere tror at fri vilje er en illusjon fordi vi ikke forstaar alle elementene som ledet til handlingen, kanskje fysikerne blir blindet av at alt frem til naa kan forklares siden det allerede har hendt.
Til slutt:
Sartres beste kommentar: Hvordan kan jeg tenke paa noe som ikke kan eksistere i den virkelige verden? Hvordan kan jeg, i en verden med fysiske begrensninger, en gang forestille meg noe annet enn det som allerede eksisterer?
January 22nd, 2007 at 8:37 am
>Hvordan kan jeg tenke paa noe som ikke kan eksistere i den virkelige verden? Hvordan kan jeg, i en verden med fysiske begrensninger, en gang forestille meg noe annet enn det som allerede eksisterer?
Hva med LSD?
January 22nd, 2007 at 8:48 am
>Siden jeg foeler at jeg er en realistisk person innroemmer jeg at jeg er litt ute paa tynn is og at argumentene mine leder til at jeg maa tro paa et eller annet “magisk” et sted. Det har man dog gjort foer i tiden og etter hvert har man funnet logiske forklaringer paa hva man foer opplevde som magisk.
Kanskje vi ikke er så langt fra hverandre her likevel? Jeg er en realist med en agnostisk holdning til dette - kanskje er verden ikke deterministisk, kanskje har vi fri vilje, men jeg vil forholde meg til det som om det ikke eksisterer sålenge vi ikke vet noe om det. Det finnes nok mange sammenhenger i verden det gjenstår å oppdage, og kanskje finner vi til slutt ut at ikke alt henger sammen heller, men som jeg har sagt tidligere; jeg er fast bestemt på at vi må danne oss modeller av verden som gir objektiv mening, og som er basert på alt det andre vi kan. Hvis vi altså sier at noe kan virke magisk, men at det nok bare gjør det fordi vi ikke ser sammenhengene, så er vi på samme side.
(Ikke at det gjør at jeg tror på fri vilje, for det finnes rett og slett ingen gode argumenter for at det finnes, bortsett fra at det føles sånn.)
Bl.a. derfor Einstein hadde så store problemer med kvantemekanikken, for den er ikke forenelig med relativitetsteorien. Det er to teorier som vel fortsatt lever side om side, og som kan brukes til forskjellige ting, men vi mangler en teori som kan forene de to. Stephen Hawking - en av de mest intelligente fysikerne vi har - har vel jobbet med dette det meste av livet sitt.
February 1st, 2007 at 10:21 am
[…] Besøkstallet på min personlige blogg (den du leser nå altså) har forsatt å stige i januar. Postene om fri vilje (her og her) er de som har fått mest treff. […]
March 13th, 2007 at 1:12 am
Hvordan kan jeg tenke paa noe som ikke kan eksistere i den virkelige verden? Hvordan kan jeg, i en verden med fysiske begrensninger, en gang forestille meg noe annet enn det som allerede eksisterer.
Jeg har trodd en stund at jeg var ganske alene om påstanden, eller ideen om parallelle systemer og at logikken er et system som ikke utelukker andre ikke logiske systemer. det var jeg åpenbart ikke..
Har en snikende følelse av at logikk fungerer innenfor et system av logiske sammenhenger, men at det er like realistisk å forestille seg systemer uten logiske sammenhenger.
March 13th, 2007 at 1:29 am
og for å skli helt ut.
Det jeg oppfatter mann nå plundrer med er en antagelse om at virkligheten består av en frekvens av tilstander, eller på godt norsk, tiden er en rekke av individuelle tidspunkter. Problemet da er å påvise eller tilbakevise et nåværende tilstand er en direkte følge av forrige tilstand. Det er kravet om mann skal kunne hevde en absolutt determenistisk sammenheng. Det miste avvik i denne modellen, vil kolapse et determenistisk univers.
March 13th, 2007 at 1:34 am
Og da kan men spekulere i om mellomrommet mellom tidspunktene kan fylles med ‘mind over matter’. Forutsetningen da er å anta at ikke logisk lovmessighet eksisterer. Men vi er langt inne i spekuative antagelser…
March 13th, 2007 at 1:47 am
Og siden det er sent på natten kan vi spekulere i hva tiden egentelig er. Vi tenker oss den som en dimensjon (impl. den har utstekning). I virkligheten står vi på stedet hvil og skifter tilstander i en gitt frekvens.
March 13th, 2007 at 9:22 am
>Det miste avvik i denne modellen, vil kolapse et determenistisk univers.
Selvsagt, det må da være selve definisjonen.
>Og da kan men spekulere i om mellomrommet mellom tidspunktene kan fylles med ‘mind over matter’.
Er det mellomrom mellom “tidspunktene” i tid? Tid oppfatter jeg som analog, ikke binær - avstanden mellom “tidspunktene” du beskriver er uendelig liten, hvilket vil si at du ikke kan putte noe mellom - det er rett og slett ikke noe rom der.
Nei, å forklare en ikke-deteministisk verden er nok ikke så enkelt.
Men jeg liker hvordan du tenker..; du spekulerer og setter spørsmålstegn ved det etablerte, og det er bra!
:)
March 26th, 2007 at 9:29 am
[…] I følge Scott Adams (Dilbert bloggen) vil dette eksperimentet - hvis vellykket - bl.a. bevise at fri vilje ikke eksisterer og at det ligger intelligent design bak universet.., nemlig menneskets intelligente design. Hvorvidt kunnskapen kan benyttes til å vinne i gårsdagens lottotrekning er ennå usikkert… […]
April 4th, 2007 at 5:35 pm
Jeg har ikke studert dette, men snapper opp ting i forbifarten. Men så langt jeg har forstått så har mann påvist en form for ‘grunnfrekvens’ hvor materien skrifter status fra puls til puls. Analog tid er ikke påvist, heller ikke det motsatte, men forbehold om grunnfrekvensen. Er det ‘binært’, det er egentelig feil begrep. Hvis og hvis tiden er en rekke av ’statusendringer’ er ‘mellomrommet mellom statustatusene, 0 eller uendlig i term av tid. Eller sagt anderledes, det er ikke tid, det er status skifte. Er det tilfelle oppstår det et ‘rom’ for intermenisme, nemlig hva som påvirker overgangen fra et status til det neste. Derav kommer påstanden om ‘den minste avike’ i modellen.
September 21st, 2008 at 2:52 pm
Gammelt innlegg, men skriver i håp om at noen vil svare meg:
Er ikke kvantefysikken et problem for determinister, i og med at vi ikke kan determinere to komplementære størrelser (eks et elektrons posisjon og bevegelse) samtidig? Sjekk ‘Heisenbergs usikkerhetsrelasjon’.
September 21st, 2008 at 6:23 pm
Ja, gammelt innlegg, og elementet du trekker inn har vært diskutert, dog ikke veldig nøye. Jeg sa noen om at jeg skulle sette meg mer inn i det - men slik jeg ser det er ikke kvantefysikken noe stort problem.., ikke for den frie vilje.
La meg gjenta et avsnitt fra innlegget:
Det første problemet med dette er at tilfeldighet ikke er noe mer fri vilje enn absolutt kausalitet - det betyr bare at vi ikke kan utlede fremtiden, ikke at den påvirkes av noe annet enn ytre stimuli. For det andre virker det ikke som om den tilsynelatende tilfeldigheten vi ser på kvantenivå har noen relevanse på makroskopisk (les: høyere) nivå. Dessuten kan det godt tenkes at det vi oppfatter som tilfeldighet på kvantenivå ikke er tilfeldig i det hele tatt, men styrt at lover/kausalitet som vi ikke har mestret enda (ref: den frie subatomiske viljen).