La meg gjenta et avsnitt fra innlegget:

Det første problemet med dette er at tilfeldighet ikke er noe mer fri vilje enn absolutt kausalitet - det betyr bare at vi ikke kan utlede fremtiden, ikke at den påvirkes av noe annet enn ytre stimuli. For det andre virker det ikke som om den tilsynelatende tilfeldigheten vi ser på kvantenivå har noen relevanse på makroskopisk (les: høyere) nivå. Dessuten kan det godt tenkes at det vi oppfatter som tilfeldighet på kvantenivå ikke er tilfeldig i det hele tatt, men styrt at lover/kausalitet som vi ikke har mestret enda (ref: den frie subatomiske viljen).

Selvsagt, det må da være selve definisjonen.

>Og da kan men spekulere i om mellomrommet mellom tidspunktene kan fylles med ‘mind over matter’.

Er det mellomrom mellom “tidspunktene” i tid? Tid oppfatter jeg som analog, ikke binær - avstanden mellom “tidspunktene” du beskriver er uendelig liten, hvilket vil si at du ikke kan putte noe mellom - det er rett og slett ikke noe rom der.

Nei, å forklare en ikke-deteministisk verden er nok ikke så enkelt.

Men jeg liker hvordan du tenker..; du spekulerer og setter spørsmålstegn ved det etablerte, og det er bra!

:)

Det jeg oppfatter mann nå plundrer med er en antagelse om at virkligheten består av en frekvens av tilstander, eller på godt norsk, tiden er en rekke av individuelle tidspunkter. Problemet da er å påvise eller tilbakevise et nåværende tilstand er en direkte følge av forrige tilstand. Det er kravet om mann skal kunne hevde en absolutt determenistisk sammenheng. Det miste avvik i denne modellen, vil kolapse et determenistisk univers.

Jeg har trodd en stund at jeg var ganske alene om påstanden, eller ideen om parallelle systemer og at logikken er et system som ikke utelukker andre ikke logiske systemer. det var jeg åpenbart ikke..

Har en snikende følelse av at logikk fungerer innenfor et system av logiske sammenhenger, men at det er like realistisk å forestille seg systemer uten logiske sammenhenger.