Naturalisten
- Tuesday, July 3rd, 2007
- Skriv en kommentar
Igjen har jeg blitt litt opphengt i en del diskusjoner på Ars Ethica, noe som alltid inspirerer meg til å tenke og filosofere om livet og vår eksistens. Den siste tiden har jeg blitt mer og mer klar på min egen filosofi, men før jeg sier noe om den føler jeg det er på sin plass å komme med noen begrepsavklaringer. Det blir ofte endel rot når kristne og ikke-kristne diskuterer:
Ateist
Egentlig en som erklærer at guder ikke finnes og som dermed forkaster Teismen. I praksis er det også mange som bare ikke tror at guder ikke finnes som også kaller seg ateister, uten at de aktivt påstår at guder ikke finnes.
Agnostiker
Enten en som sier at han ikke vet om det finnes guder, eller en som mener at det er umulig å vite om det finnes guder eller ikke.
Humanist (eller Humanetiker)
En som erklærer at mennesker har en verdi, basert på vår evne til å avgjøre rett og galt basert på menneskelige egenskaper – først og fremst gjennom logisk fornuft. Humanisme utelukker ikke religion, men aksepterer ikke en definisjon av rett og galt basert på overnaturlige forklaringer, “tro” eller religiøse tekster.
Relativist
En som ikke tror på absolutte sannheter, alt må ses på utifra en bestemt kontekst – som f.eks. kultur og historie. Relativister mener vi har svært vanskelig for å se noe objektivt på grunn av vår egen forutinntatthet.
Naturalist
(Må ikke forveksles med naturist) En som tror at de fundamentale byggestenene, som alt er laget av og som alt avhenger av, er grunnleggende uten sjel og vilje. Alt som finnes er naturen, og det finnes ingen intelligens som ligger bak som ikke selv bygger på naturlovene.
Man bør være oppmerksom på at det er få av disse begrepene som dermed utelukker hverandre. Det går fint an å være naturalist, relativist, humanist og ateist, men man kan også være naturalist uten å være relativist eller humanist. Begrepene omfatter delvis ulike sider ved den filosofiske diskusjonen. Videre vil jeg definere:
Materialist
En som hevder at det eneste vi med sikkerhet kan si eksisterer er materie; at alt består av materie og at alle fenomener er et resultat av materie som påvirker hverandre. Nært knyttet til reduksjonisme, som hevder at alt man observerer kan reduseres til noen underliggende lover. (Oppdatering: dette regnes som en tidlig/spesiell form for Naturalisme)
Idealist
En som hevder at ideer – eller tanker – enten utgjør hele realiteten eller er en uunnværlig del av realiteten. En verden som består av materielle ting men ingen tanker kan ikke eksistere slik vi oppfatter eksistens. Dette står selvsagt i sterk kontrast til materialismen.
Empirist
En som vektlegger rollen av erfaring, spesielt sansing, for å skape ideer, og som forkaster iboende ideer som ikke er basert på erfaringsgrunnlaget.
Så var det meg da..
Jeg er en naturalist, og dermed også empirist. Vi tror på fornuften – som en naturlig utviklet egenskap til å oppdage, lære og til slutt utnytte metoder som vi oppdager gir oss bedre og bedre konklusjoner og informasjon om oss selv og verden omkring oss.
Vi følger i fotsporene til de greske filosofene Thales, Anaxagoras og Democritus, så dette er ikke noe nytt. Men naturalismen ble forfulgt og til slutt bannlyst av de kristne i middelalderen, og etter dette var fientligheten mot disse tankene svært sterke. Kun med utbredelsen av talefrihet har naturalismen igjen slått rot, og nå er naturalismen mer utbredt enn noen gang, spesielt i de vitenskapelige miljøene. Men totalt sett er vi i mindretall – brorparten av verdens befolkning har et overnaturlig verdensbilde.
Felles for oss naturalister er at vi tror på et univers som ikke er skapt eller “designet”. Enten har det alltid eksistert, eller det har et absolutt naturlig utspring. Vi tror også livet oppstod helt tilfeldig og uten planlegging. Vi anser evolusjonsteorien for å være en glimrende, vitenskapelig modell for hvordan artene på jorden har utviklet seg. Men for alle dere evolusjons-motstandere: Evolusjonsteorien omhandler kun dette siste, hvordan artene utvikler seg, ikke hvordan livet eller universet oppstod.
Videre tror vi at vær bevissthet kun er hjernen vår – vi har ingen sjel. Alt “mentalt innhold” – som ideer, teorier, følelser, moral og verdier – eksisterer kun som komputasjonelle konstruksjoner i hjernen vår, og finnes ikke uten oss. Døden er dermed også endelig.., i alle fall med dagens teknologi :)
Dette er alle naturlige konklusjoner utfra vår “læresetning” om å bruke logisk fornuft og observasjoner som grunnlag for alle våre antagelser. Men naturalister flest utleder også noen moralske standpungt…
Lykke
Mange naturalister hevder at det ikke finnes noen verdi som er høyere en menneskelig lykke. Pga. dette bør all adferd orienteres mot det målet; å maksimere lykken samtidig som rissikoen for “ulykke” minimeres. Man sier også at mennesker har utviklet seg som sosiale vesener, som er årsaken til at vi har utviklet kultur og sivilisasjon, og at samfunnet derfor har en ekstra verdi. Jakten på lykke innebærer derfor jakten på et sunt samfunn.
Vi har som sagt nå beveget oss inn på etikk, og det er ikke først og fremst det naturalismen handler om. Påstandene om lykke og betydningen av samfunn faller derimot godt i smak hos de fleste humanister.
Vil du vite mer om naturalismen så kan du lese om den metafysiske naturalismen på WikiPedia, eller du kan lese noen av dens mest profilerte forkjempere: Mario Bunge, Richard Carrier, Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sam Harris, and David Mills.
Kategorier: Off topic.
RSS feed for kommentarene.
Tilbaketråkk.
July 3rd, 2007 at 1:55 pm
Jeg ønsker å innvende mot definisjonen av ateist og agnostiker. Her er mine forslag:
Ateist: en som avviser at det finnes noen guder, enten på grunn av metafysiske argumenter eller fravær av empiriske argumenter.
Agnostiker: en som mener at det er umulig å vite om det finnes guder eller ikke.
Jeg har dermed tatt ut noe av ditt agnostikerargument og flyttet det over i ateistkategorien, fordi jeg av full ærlighet mener at enhver fornuftig ateist må innrømme at han kan ta feil og at det kan bevises at gud finnes, på samme måte som tyngdekraften kan opphøre å virke i morgen. Jeg er nemlig veldig lei av at folk kaller seg “agnostiker” når de egentlig faktisk ikke tror gud finnes. Er du agnostiker så må du konsekvent svare “jeg vet ikke, for argumentene for og imot nuller hverandre ut helt nøyaktig” (bare se i ordboka om du ikke tror meg… ;)
July 3rd, 2007 at 2:23 pm
Jeg trodde jeg hadde dekket den biten med min “I praksis er det også..”?!
Det er derimot ikke riktig at alle ateister må innrømme at de kan ta feil og at det kan bevises at gud finnes. Jeg oppfatter folk som har denne bevisstheten (meg selv inkludert, selv om jeg anser sansynligheten å være tilnærmet null) for agnostikere. Ateister er etter min oppfattelse (i alle fall orginalt) teist-motstandere – altså den aktive: “det finnes ingen guder”.
Ateisme er altså “egentlig” gudsfornektelse, men i praksis brukes det om alle som ikke tror. Jeg mener det er en utvanning av begrepet.., men samtidig må man jo også forholde seg til den daglige bruken.
Vanskelig det der.., skulle vi hatt en mellomting?
July 3rd, 2007 at 3:27 pm
Eksisterer gud?
“You are a theist if and only if you say that the proposition is true or probably true, you are an atheist if and only if you say that it is false or probably false, and you are an agnostic if and only if you understand what the proposition is, but resist giving either answer, and support your resistance by saying, “The evidence is insufficient” (or words to that effect).” (kilde)
Enkelte vil i tillegg dele opp “ateister” i “nonteister” (såkalt weak eller negative atheists; de som bare mener gud sannsynligvis ikke finnes) og “ateister” (såkalt strong eller positive atheists; de som mener gud ikke finnes). Problemet mitt er at man da tar et begrep vi har (ateist) og i praksis kaster det på dynga fordi det er svært, svært få som mener seg sikre på at gud ikke finnes. Likevel: ateisme kan etymologisk både bety a-teisme (ingen tro på gud) eller ate-isme (ingen gud-troen). En grei oversettelse av “ingen gud-troen” er i mine øyne “antiteisme”. For dette er jo en -isme, all den tid det faktisk er umulig å vite noe som helst om verden helt sikkert.
Personlig foreslår jeg derfor følgende:
(p = 1 fundamentalist)
p > 0.5 teist
p = 0.5 agnostiker
p > 0.5 ateist
p = 0 antiteist
July 4th, 2007 at 10:33 pm
Ateister avviser eksistensen av guder, men det er litt misvisende å definere selve ordet etter dette. En ateist er en som ikke tror på noen gud, som har et livssyn som ikke inkluderer noen guder. Indirekte innebærer dette en avvisning av guder, på samme måte som teister avviser eksistensen av andre guder enn sin egen. Men ingen vil definere kristen som “en som avviser Quetzalcoatl”.
“Agnostiker” er et begrep jeg ikke blir helt klok på. En noenlunde ordrett tolkning av Huxleys opprinnelige definisjon tilsier at begrepet ikke er gjensidig utelukkende med hverken ateisme eller teisme: En agnostiker er en som mener man ikke kan vite noe sikkert om eksistensen av guder, men definisjonen er ikke eksplisitt på hvordan agnostikeren skal forholde seg til denne usikkerheten. Agnostisisme er derfor kompatibelt både med å velge å tro, og å velge å ikke tro.
Jeg heller litt mot at Huxley laget dette ordet i et forsøk på å ta avstand fra gudetro på en måte som var politisk korrekt i en overveldende religiøst samtid. I dag er det “lov” å ta skrittet fullt ut og kalle seg ateist, og agnostiker-begrepet er unødvendig vassent – litt sånn “jeg tror jo egentlig ikke på Gud, men kirken er jo fin å ha og jeg døper ungene mine for sikkerhets skyld”.
Fundamentalisme har forøvrig strengt tatt lite med skråsikkerhet i forhold til Guds eksistens å gjøre, det er en bestemt måte å forholde seg til religionens skrifter på, og å definere sin religion ut fra disse skriftene. Likeledes oppfatter jeg “antiteist” som en som aktivt motarbeider teisme, mer enn en som er skråsikker på guds ikke-eksistens.
July 5th, 2007 at 8:33 am
Takk for et par interessante kommentarer, Nicolas og Johan. For meg er det klart at det er stor variasjon i hva folk legger i begrepet ateist, og det er jo det som er problemet.
Siden jeg ble kjent med agnostiker-begrepet har jeg brukt det for å dekke inn det at det i følge min logiske fornuft alltid vil være en mulighet for at Gud eksisterer. Jeg har dermed sett på ateister som de som ikke vil innse dette.., folk som dermed er like overbeviste som teister etter min mening.
Det du sier Nicolas, er at ateist ikke trenger å bety dette fordi det er svært, svært få som har denne oppfatningen. Jeg er ikke så sikker på at du har rett i det.
Skalaen Nicolas presenterer fungerer heller ikke for meg fordi agnostiker ikke har noe med en 50/50 sjangse å gjøre. Det er ikke at man er midt på treet i forhold til hva man tror på. Jeg mener en agnostiker f.eks. kan være en som ikke “tror”, men som for å være sikker praktiserer religion. Eller en som i praksis er naturalist, men som innser at vi ikke kan vite noe sikkert.
Jeg er også enig med Johan i at “antiteist” får meg til å tenke på aktiv motstand, kontra det å mene eller tro noe.
En oppsiktsvekkende følge av min begrepsoppfatning blir forøvrig da at man både kan være naturalist (tro at naturen er alt), agnostiker (innse at vi ikke kan vite med sikkerhet) og antiteist (motarbeide religion fordi det fører så mye dritt med seg)!
July 6th, 2007 at 12:38 pm
Jeg må innrømme at jeg heller ikke blir klok på agnostikerbegrepet. For er vi agnostikere eller ateister i forhold til den store usynlige tekannen bak jupiter? Jeg får inntryk av at vi er begge deler.
- vi erkjenner at vi aldri kan vite noe sikkert om en ubeviselig tekanne (mao hva du mener vi kan vite helt sikkert)
- vi konkluderer derfor med at vi velger å ikke tro tekannen finnes, inntil videre (mao hva du faktisk tror/mener om gudens eksistens)
Jeg er i såfall ateist og agnostiker: jeg går med på begge utsagnene. En som bare er agnostiker sier vi ikke kan vite noe sikkert, men nekter å uttale seg om hva han “tror” (jeg antar da at han ikke klarer å bestemme seg, derav 50/50-formuleringen). En som bare er ateist vil på sin side si at han vet sikkert at tekannen ikke finnes.
Så er spørsmålet: hva finnes det flest av? Er det flere renspikkede ateister enn renspikkede agnostikere? Jeg tviler sterkt på det. Så ettersom alle som omfavner “ateist”-merkelappen også er agnostikere, velger vi å kalle ateistagnostikerne for ateister.
Funket det? :)
“Jeg mener en agnostiker f.eks. kan være en som ikke “tror”, men som for å være sikker praktiserer religion.”
Jeg mener ganske bestemt at “ateist”, “agnostiker” og “teist” er helt uavhengig av hva du praktiserer. Du kan være ateist, utgi deg for å være agnostiker til nære venner, men gå i kirken og oppføre deg som teist for tradisjonens skyld. Eller omvendt, om du er troende i f.eks. et kommunistisk land.
“Eller en som i praksis er naturalist, men som innser at vi ikke kan vite noe sikkert.”
For meg blir dette en slags selvfølge som det er unødvendig å bake inn i et ateisme/agnostisisme-begrep. Er det virkelig noen (filosofisk interesserte) mennesker som mener at vi kan vite noe som helst “sikkert”? Jeg kan jo våkne når som helst og oppdage at jeg drømte alt dette – om man mener dette er helt uavhengig av ateisme, agnostisisme og teisme-begrepene.
July 6th, 2007 at 12:54 pm
“Er det virkelig noen (filosofisk interesserte) mennesker som mener at vi kan vite noe som helst “sikkert”? Jeg kan jo våkne når som helst og oppdage at jeg drømte alt dette – om man mener dette er helt uavhengig av ateisme, agnostisisme og teisme-begrepene.”
Vel, jeg tror nok det er endel av dem.., skjønner ikke logikken deres, men de mener nok å skjønne den selv.
Er 98% enig med deg, Nicolas. Men jeg tror du undervurdere antallet renspikka ateister. Jeg påstår ikke at de er filosofisk interesserte mennesker, eller særlig intelligente, eller i det hele tatt opptatt av hva det betyr å være en ateist – men at de rett og slett går rundt og er overbevist om at det ikke finnes noe overnaturlig. Det var først og fremst disse jeg ønsket å reservere ateist-begrepet for.
Hvis noen spør meg om jeg tror på Gud så sier jeg i alle fall ikke at “jeg er ateist”.., jeg tror ikke det vil opplyse en kristen om mine holdninger og ideer. Jeg vil si noe sånt som “nei, jeg tror ikke på Gud. Jeg tviler på at hun eksisterer, mulig jeg tar feil men jeg anser det som lite sannsynlig.” Jeg tror ikke den menige mann i menigheten vil oppfatte det samme om jeg sier jeg er ateist. Men kanskje er dte jeg som er trangsynt i dette tilfellet?
July 6th, 2007 at 1:11 pm
“nei, jeg tror ikke på Gud. Jeg tviler på at hun eksisterer, mulig jeg tar feil men jeg anser det som lite sannsynlig.”
Husker forøvrig jeg sa dette om \\\”fri vilje\\\” i en diskusjon for noen måneder siden også :) Egentlig er det underforstått i alt jeg sier, bortsett fra det at vi ikke kan vite noe med sikkerhet. For hvis det er feil så kan vi jo ikke vite noe med sikkerhet ;)
(redigert)
April 11th, 2008 at 11:06 pm
Har du noen gang tenkt over muligheten på hvorvidt hjernen faktisk er et sanseorgan? Et organ som utvikles og påvirkes forskjellig hos alle ut fra den kulturelle konteksten de er i? At kanskje bevisst eksisterer som en gigantisk strøm? At sanseorganet hjernen avgir til denne strømmen?
April 11th, 2008 at 11:52 pm
Hei John. Hva baserer du dette på? Og hva mener du egentlig? Forsøk gjerne å forklare nærmere hva du mener – er alltid interessert i nye, sprø ideer, sålenge de er logisk konsistente.