Innen systemutvikling utgjør dessuten informasjon fra bøker en mye større del av kunnskapen som er nødvendig for å “gjøre jobben” enn det personlig erfaring gjør.

En annen ting som nevnes i boken er at utviklere som har hatt suksess innenfor faget har en tendens til å “flyte” på denne suksessen, og derfor stopper å utvikle seg. De fleste lærer det meste av det de bruker i løpet av de par første årene som utvikler.., deretter repeterer de denne (etterhvert utgåtte) erfaringen.

Når det kommer til intelligens så er budskapet at det er ikke avgjørende hvor intelligent du er, men hvordan du bruker den. Det er viktig at man er ydmyk – de beste utviklerne (hevder forfatteren) er de som innser hvor små og utilstrekkelige hjernene våre er. Programmering er en øvelse i å kompansere for begrenset hjernekapasitet. Studier viser at ydmyke utviklere som kompanserer for sin feilbarlighet skriver kode som er enklere å lese og forstå – for seg selv og andre – og som har færre feil.