Har du fulgt med så vet du at jeg liker å høre på hva Robert C. Martin har å fortelle. På Hanselmintes #150 (podcast) sa Onkel Bob Martin noe av det samme som jeg tenkte for 2-3 måneder siden, og som fikk meg til å starte .net ninja-initiativet mitt.

“Our industry does a disservice to people because there’s no consistent career ladder. In a lot of cases the career path is: A couple of years slinging code, a couple of years leading a team, and after that I’m a manager. And once you’re a manager you never write code again.“

“I think this is dead wrong. I think it’s the wrong approach for our industry all together. If you are really serious about your profession you’re willing to be slinging code for 30 or 40 year.”

Bob påpeker at advokater forblir advokater, og kirurger forblir kirurger. Noen av dem går over til å administrere, men de fleste fortsetter sitt håndtverk. Han har forøvrig mange ganger tidligere sammenlignet det å være programmerer med yrker som advokat og lege. Alle forholder seg til noe uoversiktelig hvor det finnes mange muligheter – alle jobber med å administrere og redusere høy komplekistet.

Jeg så tidlig for meg å gå mer over til prosjektstyring og administrering – det virket liksom helt naturlig. Og ved å ta ansvar har jeg gjennom karriæren fått tildelt mye ansvar og roller som prosjekt- og teamleder. Men det er egentlig ikke det jeg vil. Jeg tar slike ansvar når det er behov for det – når jeg ikke oppfatter at andre tar dem. Men egentlig vil jeg bare bli en super utvikler.

Og jeg er enig med Onkel Bob – nå er det på tide at bransjen verdsetter programmerere som utvikler seg i faget. Det holder ikke at man kaller seg juniorutvikler de første to årene og deretter er man senior. Det er faktisk ganske latterlig. Jeg vet ikke hvordan vi skal få det til, men kanskje en definert karriærestige er det vi trenger. En som ikke innebærer at man må slutte å programmere.

Kategorier: .net ninja, Podcasts.
RSS feed for kommentarene. Tilbaketråkk.