Når det gjelder timene mine konkret så har jeg akkurat gått gjennom en ganske stor omveltning – jeg har blitt pappa – og holder på å tilpasse meg til dette. Du kan forvente flere poster om hvordan man best utnytter tiden og motiverer seg til selvutvikling i tiden som kommer.

Apropos: Ble tipset om en artikkel som heter How To Do What You Love i dag – http://www.paulgraham.com/love.html – hvor det blant annet blir sagt at du skal like jobben din så mye at konseptet “fritid” ikke lenger gir noen mening.

http://spreadsheets.google.com/ccc?key=0An8Hqi7cIbIvdEVTeEM3VVJMSHRNRzBabHMwQ0w0dGc&hl=no

Det blir liksom ikke mer enn 10 timer fritid, og av dette skal jo familie og frue ha sin del. Og etterhvert skal man jo ha unger og greier :)

Ikke for å grave i privatlivet ditt, men hvordan ser timene dine ut konkret? Hvis jeg skal gjette så ser det ut som du jobber mindre og sover mindre enn meg. Stemmer?

Du kan registrere lyntaler på http://smidig2009.no/talks/new.

This needs to be taken seriously..

You should stop trying to compensate for bad performance during normal work hours by working extra in eavenings and weekends.

I suggest you first make sure you’re relaxed (get a good nights sleep), and when you’re ready you come in to the office a bit earlier than usual, ideally before anyone else. Then for the first two or three hours you ignore all the distractions, emails, messenger, and blog feeds included (everything can wait three hours), and you do the best work possible – exactly the way you think it should be done. Nothing matters except this little timebox.

You might loose concentration after a while, or get disturbed, but that is ok. Babysteps! If the rest of the day is a disaster you should still feel ok, cause you accomplished to stay focused for two to three hours. Or you might continue through the day, you never know. And when you’ve been at the office for the normal amount of working hours, you leave! Leave something interesting not done – then it’s easier to start up again the next morning.

Do this a couple of days. And a couple of days more. It should not take long to break out of the loop if you supply the right kind of pressure to the system.

Finally, a small tip about refactoring: Don’t talk about it as a separate step in the development process – it should be an integrated part of writing code. And don’t say you’re done with a feature until you’ve done the refactoring you believe is needed. But don’t try to produce perfect code, or weeks may go by without delivering any business value, which is supposed to be the reasone why people are paying you to code.

I hope your situation improvs.., good luck!

En karriære innen programmering
For mange utviklere som ikke bryr seg

..hvor Bob blant annet sier: “I think one of the problems we have as an industry is that we got way too many people slinging code. And we should probably reduce the number of people slinging code to the group that cares about it.”

Men et nøkkelord slår meg: motivasjon. Og den er påvirket av indre og ytre faktorer.

Indre motivasjon: at man faktisk er der man ønsker å være, at man har valgt yrket som programmerer fordi det er virkelig det man ønsker. Og at man har en “perfeksjonistisk” personlighetstype, gjerne også høyt utviklet konkurranseinnstinkt, som alltid tråler etter å bli bedre. Siden folk er forskjellig er det viktig å identifisere hvem som har denne indre motivasjonen. De som ikke har det kan sjelden “presses” til å bli mer motiverte – det ligger rett og slett ikke i deres natur.

Ekstern motivasjon: Ha muligheten/en arbeidsplass til å programmere mye (unngå for mye rutine/vedlikehold), ha muligheten til å prøve/feile (å kunne feile er viktig!), og gjerne ha et kompetent miljø rundt seg av samme type mennesker som også er ute etter å forbedre seg. Et slikt arbeidsmiljø vil konservative ledere sky som pesten siden de ikke vil føle kontroll over situasjonen, men kreativismen og engasjementet miljøet skaper vil kunne generere både kvalitative og innovative løsninger.

Men igjen… langt fra alle programmerere er av typen som ønsker å virkelig strekke seg forbi det “komfortable” og langt fra alle arbeidsmiljøer tilrettelegger for den motivasjonen som trengs. Det handler vel om å være bevisst på hva man egentlig vil med programmeringen?

40 timers uke er et av prinsippene i XP (som vi i Norge tar som en selvfølge) – men som i USA er sett på som “radikalt” – hvor normen er at mange jobber opp mot 50-60 timer. Om disse personene kom ned på Norskt nivå ville de frigitt overtid til læring. Og om de bruker tiden på å lære ville de kanskje ikke behøvd å jobbe like mye overtid i førsteomgang?

Poenget mitt er: om du ikke jobber overtid (følger vanlig norsk arbeidstid) er ikke 20 timer så mye for langt :)

Fin post!