Nevrolingvistisk programmering
- Sunday, November 29th, 2009
- Skriv en kommentar
Jeg hørte om nevrolingvistisk programmering (NLP) for første gang da vi var så heldige å få besøk av Dan North i Bergen i august 2008. Men NLP har ingen ting med å programmere datamaskiner å gjøre, her snakker vi om å programmere oss selv, om å endre vår egen adferd gjennom systematiske metoder som inkluderer aktiv bruk av sansene våre (nevro) og av språk (lingvistisk).
Det var Dan som anbefalte boken Thorsons WAY of NLP av Joseph O’Conner og Ian McDermott. Vi utviklere, eller i alle fall en del av oss, er flinke til å lese programmeringsbøker. Noen leser også bøker om smidig utvikling o.l., men flere burde lese bøker om personlig utvikling – vi burde lese bøker som forteller oss hvordan vi kan bli bedre mennesker, generelt flinkere og mere tilfreds. For den viktigste faktoren i utvikling av software er ikke verktøyene og teknikkene programmererne benytter, det er kvaliteten på menneskene som driver med det.
Jeg kjøpte boken for en knapp og litt lummerusk fra Amazon UK, og leste den nå i høst. Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde – den er veldig lærerik. NLP er moderne og praktisk anvendelig psykologi i en form som gir fullstendig mening for en realist som meg selv. Mye av det virker faktisk opplagt etter å ha lest det – om hvordan vi tenker og hvorfor vi gjør det – men det er ting som vi desverre ikke er oppmerksomme på til vanlig.
“The starting-point of NLP is curiosity and fascination about people. It is the study of the structure of subjective experience. How do we do what we do? How do we think? How do we learn? How do we get angry? And how do outstanding people in any field get their results?”
Jeg vet at om jeg tar dette jeg nå har lest om seriøst, og jobber litt med det og med meg selv, så vil det kunne forvandle måten jeg forholder meg til verden på. Jeg vil kunne mestre ting jeg i dag ikke våger, jeg vil kunne gjøre det jeg vet er riktig, selv under tidspress eller i andre, svake øyeblikk. Jeg vil kunne lære å motivere meg selv og andre enda mere, utnytte tiden, kommunisere bedre, og rett og slett oppnå bedre resultater.
Ja, det høres fantastisk ut, ikke sant? Omtrent som de epostene spamfilteret ditt normalt hjelper deg å unngå. NLP er ikke pensum på psykologilinja, og tilhører i stedet “life coaching”-kategorien. Det er f.eks. mangle likheter mellom NLP og det man lærer på the Lightning Process-kursene man har hørt så mye om den siste tiden, hvor ME-pasienter som har vært kasteballer i helsevesenet i årevis blir “kurert” på et par dager.
Men måten man ser på mennesket i NLP er mektig – gjennom språk og kropp kan man påvirke ens egne tankemønstre og ubevisste handlinger. Thorsons WAY of NLP er både en billig og relativt tynn bok, så du taper ikke så mye på å gi det en sjanse. Tar du utfordringen?
Jeg skal i alle fall jobbe videre med dette, og det vil nok også komme et par NLP-inspirerte blogposter etterhvert.
Les gjerne mer om NLP på Wikipedia.
Kategorier: Bøker.
RSS feed for kommentarene.
Tilbaketråkk.



November 29th, 2009 at 10:10 pm
For et par år siden leste jeg mye psykologi og har lest mine “Frogs into Princes” og jeg har en ting å si om NLP – bullshit.
NLP er fundamentert på terapiteknikker utviklet av Virginia Satir, Fritz Pearls, Milton Erickson og noen til. Disse var skolerte psykologer og benyttet deler av det som nå er sentrale elementer i NLP i kombinasjon med tradisjonell skolepsykologi.
Erickson er forøvrig den man leser dersom man ønsker å lære om en annen form for bullshit-pyskologi som er mer kjent enn NLP – hypnose. Grunnen til at hypnose tilsynelatende fungerer er subjektets tro på at det skal fungere og et snev av høflighet for å ikke sette hypnotisøren/”behandleren” i forlegenhet. NLP er mye av det samme.
Det er gjort en rekke studier på NLP-teknikker uten at det er dokumenter noen effekt av teknikker som de som omtales i boken du skriver om.
Eye access cues er det eneste unntaket. Her har man funnet korrelasjon, men ikke noen klart dokumenterte bevis for at det fungerer. Det fleste NLP-praktikanter vil fortelle deg noe helt annet.
Det som er sikkert er at NLP er en millionindustri og har mange fellestrekk med mye annet new age-vissvass som man gjerne kan kaste bort tid å penger på.
Det som er gøy med NLP er å se hvordan ferske headhunter-researchere forsøker å bruke NLP-teknikker som mirroring når man snakker med det. Jeg har hatt endel moro med å gjør unaturlige bevegelser bare for å se at de gjør noe liknende like etter. Det handler om fascinasjon med hvordan mennesker oppfører seg og tenker, og det er en bra ting. Hold på den interessen, men et tips fra en som har brukt litt tid på NLP-vås tidligere – ikke kast bort tiden din på dette. Les noe skikkelig psykologi i stedet.
November 29th, 2009 at 11:48 pm
Takk for kommentaren, Anders. Jeg er ikke overrasket over at man kan ha så sterke motforestillinger mot NLP, og jeg er selv veldig skeptisk til den kommersielle delen. Å kalle det bullshit blir likevel useriøst – jeg ser på meg selv som både intelligent, reflektert og belest, og biter ikke på hva som helst, men denne boken inneholdt mange tanker som resonnerte hos meg.
Hvis problemet ditt er at NLP har stjålet teknikkene fra andre så er det for meg totalt uinteressant. Jeg har heller ikke tenkt å bli en sertifisert NLP’er, eller spandere penger på dette på noen som helst måte. Men jeg har fått åpnet øynene for hvilken makt språket har, og jeg har fått en ny forståelse for hvordan man kan påvirke sin egen sinnstilstand. Det finnes helt sikkert mange veier til denne erkjennelsen, men NLP var nøkkelen for meg. Hvor veien går videre vet jeg ikke…
Problemet med den “skikkelige psykologien” jeg har kommet over er at det stort sett dreier seg om sykelige tilstander, traumer o.l. Har du noen gode referanser til praktisk anvendelig hverdags-psykologi?
November 30th, 2009 at 1:50 am
Igjen, det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for effekten NLP hevder å ha. Jeg har ikke noe problem med at NLPere bruker etablerte teknikker, men jeg mener de overselger effekten disse teknikkene har. NLP-teknikker som forankring er i bunn og grunn klassisk kondisjonering. Dette fungerer og Pavlovs hunder er et kjent eksempel på dette. Denne typen kondisjonering tar tid, men i NLP-litteraturen har man lagt til en rekke andre elementer som skal gjøre det mulig å oppnå effekten raskere. Pattern-breaks er et slik element. Dette er lånt fra hypnose og har til hensikt å bringe subjektet inn i en lettpåvirkelig tilstand som følge av forvirring. Dette fungerer tildels, men det er svært lite trolig at man kan oppnå de effektene som store deler av NLP-miljøet hevder. Igjen, det finnes ingen bevis for at man kan utnytte dette i særlig grad.
Skal jeg anbefale noe så tror jeg du vil finne mye av det du er på jakt etter i “behavioral economics”-litteraturen. En fin liten bok er Dan Arielys “Predictably Irrational”. I denne boken ser du en del av påvirkningseffekten mye av NLPere hevder å ha, men forklart med grunnlag i en vitenskaplig modell.
All vitenskap som ikke kan dokumenteres og bevises, som samtidig hevder at den ikke kan det fordi den er “anerledes” er for meg bullshit. NLP har på sett og vis tilsvarende argumentasjon som f.eks. kreasjonisme.
NLP har blitt svært pop de siste åra etter at min store helt Derren Brown sa at han brukte NLP i fler av sine triks. Sjekk YouTube hvis du ikke har sett disse. Derren gjør fantastiske ting, men det er fint lite NLP i bildet. Det meste er klassiske tryllekunster pakket inn i mumbojumbo og brillefint artisteri. Derren skriver forøvrig endel om NLP i Tricks of The Mind. Her er mange basiselementer som access cues forklart. Han skriver også om hypnose og andre “relaterte” temaer. Interessant lesning, men som han også sier, NLP er ikke det hva det påstås å være.
November 30th, 2009 at 8:03 am
Jeg vil igjen få påpeke at det ikke er NLP som sådan jeg er fasinert av (jeg er langt fra religiøs), men de oppdagelsene jeg gjorde meg da jeg leste om NLP.
Når det gjelder vitenskap og dokumentasjon så er jeg noe mer nyansert; innenfor vårt eget felt er det mange teknikker som minner om dette og som ikke kan bevises. Hele smidig-utvikling-greia, TDD m.m. er teknikker basert på erfaring (slik som NLP hevder), basert på at man har sett at noe i praksis virker (som NLP), uten at man kan beviselig påstå at noe er bedre enn noe annet. Agile er en hermeneutisk holdning til software, kontra den tradisjonelle formalismen, som er tuftet på vitenskap og ingeniørfaget, men som i praksis fungerer dårligere (ref. Object Thinking, Dr. David West).
Dessuten var det akkurat de rasjonelle og logiske forklaringene som tiltrakk meg til NLP, og slik jeg har møtt dette er det så langt fra kreasjonisme som du kommer.
Men det virker som om du sitter på endel kunnskap, så jeg skal absolutt ta det du sier til etterretning.
November 30th, 2009 at 10:58 am
Dette må jeg bare kommentere, selvfølgelig. Leste om NLP for første gang i 2001. Det var interessant, men jeg tok meg aldri tid til å ta det i bruk. Jeg tror du kanskje kan komme til å oppdage det samme, nemlig at man glemmer å ta det i bruk, at hverdagen blir for hektisk osv. Dog hjalp det meg til det som var viktigst den gang.
Anders har helt rett i at NLP er klassisk kondisjonering, men det er brukt på en positiv måte for å hjelpe seg selv. Man må jo ha tro på at det går an å hjelpe seg selv. Riktignok tror jeg at de det har hjulpet mest er de som driver kurs og selger bøker :) NLP har brukt det de tror er det beste fra en lang rekke dyktige utøvere i mer seriøse vitenskaper. Milton Erickson, for eksempel, regnes som den beste medisinske hypnotisør som noengang har levd, og ved å studere hva han gjorde må man jo lære noe.
NLP er uglesett blant psykologer, men psykologi som fag er da også den disiplinen som kanskje har feilet mest i det 20. århundre med tanke på at alt Freud trodde på har vist seg å være feil (det samme med Jung forresten, som disse jungianske testene er basert på).
Problemet med å belære andre om NLP er at det kan virke svært irriterende. Når man hører slikt blir man provosert. Er det noe galt med meg? Må jeg endre meg selv, reprogrammere meg selv? For mange gjelder denne holdingen alt som har med selvhjelp å gjøre og det er lett at man høres selvgod ut. Noen har da også automatisk de riktige holdningene og trenger ikke slikt, men hvordan vet man om man er en av dem?
Det er mange selgere som benytter seg av NLP og jeg tror det virker i praksis. Det er likevel noe ekkelt ved det, men kanskje det har med at man ikke egentlig er interessert i å virkelig gå til bunns i seg selv, vedgå at det er områder man kan forbedre seg på og faktisk jobbe med å forbedre dette?
December 17th, 2009 at 1:53 pm
“Erickson er forøvrig den man leser dersom man ønsker å lære om en annen form for bullshit-pyskologi som er mer kjent enn NLP – hypnose.”
Må bare kommentere dette utsagnet. Hypnose er fullstendig psykologirelevant! Det er bevist at pasienter har både høyere smertetoleranse og smerteterskel under hypnose. Det er tett knyttet opp mot placebo-effekten, men alikevel, utrolig nyttig kunnskap fra psykologien som kan bidra til redusert smerte hos pasienter. Så ikke noe bullshit-psykologi.
Uansett, NLP er interessant. Vet ikke om han er nevnt her, men har sett en del på Derren Brown på youtube. vet ikke hvor sant dette er, men morsomt å se på ihvertfall.