Her kommer nok en Lisp-er-bedre-enn-andre-språk-blogpost!

Jeg har nylig mottatt noen nye bøker fra Amazon, deriblant Let Over Lambda (subtitle: 50 years of Lisp). Dette skal være en av de mest hardcore programmeringsbøkene som finnes. Det føles som om jeg har oppdaget dødehavsrullene, som om jeg har funnet en glemt skatt med potensialet til å totalt forandre mitt syn på verden. Jeg er klar for å ta steget opp til et helt nytt nivå.

Let Over Lambda er en bok om å kode og utnytte makroer i Lisp – fortrinnsvis Common Lisp. Med makroer lager man programmer som lager programmer. Det finnes flere språk som støtter metaprogrammering, men Common Lisp er det ypperste.

La meg sitere et av de første avsnittene i boken:

“Macros are the single greatest advantage that Lisp has as a programming language and the single greatest advantage of any programming language. With them you can do things that you simply cannot do in other languages. Because macros can be used to transform lisp into other programming languages and back, programmers who gain experience with them discover that all other languages are just skins on top of lisp. This is the big deal. Lisp is special because programming with it is actually programming at a higher level. Where most languages invent and enforce syntactic and semantic rules, lisp is general and malleable. With lisp, you make the rules.“

Boken er en stor egotripp – bare de aller beste utviklerne leser Let Over Lambda sies det. De smarteste utviklerne ender alltid opp med Lisp. Lisp er ikke skrevet for å gjøre programmering enkelt, men for å gi deg som utvikler all makt og alle muligheter.

Om fremtiden ligger i makroer – som Let Over Lambda hevder – eller ikke, så er jeg uansett klar for å utvide mine egne ferdigheter og potensielle produktivitet, og gleder meg til å lære å lage optimale abstraksjoner.

Kategorier: Bøker, LISP/Clojure.
RSS feed for kommentarene. Tilbaketråkk.