Programmerere lever i en pop-kultur


lørdag 8. mars 2014 Meninger Historie

Hvis dette var fysikk, ville vi alle blitt avskjediget fra fagfeltet. Fysikere ville ikke tolerert at man jobbet innenfor feltet og ikke hadde intim kunnskap om hva pionerene og utviklerne av fysikk - Newton og Einstein og så videre - faktisk gjorde. Det er ikke valgfritt.

Men innen databehandling virker det som at det er valgfritt. Det jeg vil få deg til å tenke over er at jeg ikke tror databehandling er et ekte fagfelt. Det fungerer som en pop-kultur. Det styres av moter, og det kjenner ikke engang sine egne røtter. Og verre enn det: vi kjenner ikke til de virkelig gode tingene som ble gjort i fortiden vår.

Douglas Engelbart was the prime conceiver of what we call personal computing today. And the prime conceiver what we think of as hyperlinking content together over a network with collaboration between people. And the prime conveiver of what collaborative work would be like. And by the way, he built all this with his research group in the 60's, and it was demoed to 3000 people in 1968. Alan Kay

Ta for eksempel Engebarts oppfinnelser. Hvis du skulle se på dem ville du se at de langt overstiger hva Tim Burners-Lee tenkte på (da han oppfant World Wide Web). Og at demoen til Engelbart langt overgår hva du kan gjøre på internett og webben i dag.

Og hvorfor kan ikke vi gjøre det i dag? Fordi folkene som satt opp nettet ikke visste om Engelbart, og ikke tok seg bryet med å se om noen hadde tenkt på dette før.

Dette er tegn på en pop-kultur!

Dette er ikke mine ord..

Det du har lest sålangt er hentet (og oversatt) fra en forelesning Alan Kay gjorde i 2009. Han kalte forelesningen Normal Considered Harmful, og jeg syntes den var svært interessant...

Det minnet meg faktisk om mitt eget foredrag som jeg holdt på Digitalkonferansen i 2012 (uten at jeg skal sammenligne meg selv med Alan Kay på noen måte).

I Normal Considered Harmful snakker Alan blant annet om betydningen av høy IQ versus kunnskap versus evnen til å se ting på en ny måte (epistemological stance). En del av problemet vårt, sier han, er at bransjen tiltrekker seg så mange smarte mennesker, mens et unikt "synspunkt" er verdt 80 IQ-poeng.

"Det normale"

Moralen dreier seg om at det normale hindrer oss i å tenke og omfavne nye ideer, og han forteller i forelesningen om hvorfor det er så vanskelig å se ting på nye måter.

Det er for eksempel ikke så rart - slik også jeg har opplevd det på jobben - at det er vanskelig å skape innovasjon i en bedrift med en eksisterende forretningsmodell. Vi har en naturlig motstand mot å oppdage det som ikke er normalt.

Og dette med kunnskapsløsheten i bransjen vår forteller han om (tror jeg) fordi kunnskapen om hva folk har gjort før er essensiell for å kunne se ting på nye måter.

Jeg fortsetter å sitere Alan - nå fra avslutningen av forelesningen:

Et konkret råd for innovasjon

Fra tid til annen; bruk 15 minutter, og i stedet for å meditere på en blomst - som også er en god ting - tenk på alle de antagelsene du gjør om verden som du bare tar for gitt av effektivitetsgrunner. Og prøv å tenk på hvilke som ville skapt en svært annerledes verden om du hadde gjort andre antagelser.

Grunnen til at selv folk som er gode på slike ting må gjøre det, er fordi vi alle har de samme hjernene. Våre hjerner er defekte. Naturen har ikke skapt disse hjerner for å gjøre store oppfinnelser. Naturen skapte disse hjerner for overlevelse og mestring.

All understanding begins with our not accepting the world as it appears. Susan Sontag

Se Normal Considered Harmful på YouTube.


comments powered by Disqus