Alt skal jo gå litt sakte første dagen man er på jobb etter en sykdomsperiode, men det får da være måte på.

I dag falt det litt snø i Bergen, og deretter regnet det noen dråper - så da folk skulle dra hjem for dagen opplevde vi det totale kaos. Det var kø alle veier, og jeg brukte to og en halv time på strekningen jeg normalt kjører på under 30 minutter.

Jeg tror strekningen er ca 17 kilometer (målt på map24.com), så det blir en snittfart i underkant av 6 km i timen. Herlighet så kjedelig!

Nå er jeg bare utrolig spent på om jeg kommer meg avgårde igjen i morgen, etter å ha parkert i en snøfonn :-0

PÃ¥ onsdag var det klimadebatt pÃ¥ Holmgang. Utgangspunktet for debatten var Fremskrittspartiets stilling i det politiske Norge som det eneste partiet som ikke tar konklusjonene i FN’s klimarapport som absolutte sannheter.

En av de tingene programmet etter min mening viste klarest var hvor splittet forskermiljøet er i klimaspørsmÃ¥lene - eller kanskje “splittet” ikke er det rette ordet, det passer bedre i den politiske verden - la oss heller si at det finnes mange ulike meninger.

Ikke alle er enige

Det var fem eksperter til stede. To støttet klimarapportens utsagn om at det er svært sannsynlig at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og to var sterkt kritiske til det samme. En av de som var kritiske var faktisk en av de fagfolkene som var med å utarbeide FN-rapporten. Hans innvendinger underveis i prosessen hadde derimot ikke kommet med. Han hadde bedt om å bli strøket fra listen over bidragsytere, men ikke fått invilget dette heller.

Den andre forskeren som var sterkt kritisk var arbeiderparti-politiker. Han hadde blitt bedt om å holde en presentasjon om klimaspørsmålet for partiet, og satte seg da inn i rapporten. Den inneholdt så mange mangler og direkte feil, sa han, at han snudde i klimaspørsmålet. Han stilte seg tvilende til om vi opplever en oppvarming av klimaet i det hele tatt.

Tvil er viktig

Den femte forskeren sa rett og slett at han var usikker på hvem som hadde rett. Og hans poeng er veldig viktig - tvilen er vitenskapens viktigste verktøy. I politikkens verden er det derimot ikke rom for tvil, og det kom også veldig klart frem i går. Flere ganger det siste året, og senest nå i Holmgang, har vi hørt politikere si at klimadebatten er over, konklusjonen er nådd, og nå er det på tide å gjøre noe. Dette er et retorisk knep for å kneble motstanden, og står i sterk kontrast til det vitenskapen står for.

Den femte forskeren var også opptatt av en annen ting: Krisemaksimering. Uansett om vi står overfor klimaendringer eller ikke, og uansett om de er menneskeskapt eller ikke, så mente han at reaksjonene fra verdens politikere og miljøorganisasjoner er sterkt overdrevet. Konsekvensene blir ikke så store som f.eks. Al Gore uttrykker i sin film.

Han trakk også frem endel feil fra argumentene om klimaendringer. F.eks. kunne han fortelle at det ikke er riktig at bestanden av isbjørner er i tilbakegang slik som det har vært hevdet - den er større enn noen gang tidligere siden vi begynte å følge med (hvis jeg husker riktig).

Politikere

Politikerne har to oppgaver; de skal komme opp med en plan for hva vi bør gjøre, og de skal gjøre alt de kan for å engasjere folk til å gå for deres plan. De demokratiske kreftene vil så plukke ut den eller de planene som folk har størst tillit til.

Når dette er jobben deres så blir det i alle fall for meg tydelig hvorfor det er nødvendig for politikere å se svart/hvitt på ting. For det første må de ikke vise tvil i forhold til sin egen plan, og for det andre må de så tvil om motstanderens planer. De er i en stadig konflikt.

Da synes jeg faktisk FrP har det mest ærlige ståstedet. De sier de vil ta inn over seg begge sidene i forskningsdebatten. De har konkrete mål for å bedre klimaet (i følge dem har ikke regjeringen noen konkrete mål), men vil ikke binde seg opp til enorme tiltak som det kan vise seg ikke har noen effekt. FrP ønsker å være fleksible i forhold til vitenskapen.

PÃ¥ denne mÃ¥ten fÃ¥r jo FrP ogsÃ¥ støtte fra dem som ikke tror pÃ¥ FN’s klimarapport, ettersom de er de eneste som har beveget seg bort ifra Ã¥ se pÃ¥ den som en bibel. Motstanderne kaller da FrP for “populistiske”, men det blir jo bare komisk, nÃ¥r hele parlamentarismen vÃ¥r baserer seg pÃ¥ nettopp populisme.

Regjeringspolitikernes kritikk av FrP og de tvilende forskerne var til syvende og sist et tragisk skue. Det politiske sprÃ¥ket egner seg dÃ¥rlig i spørsmÃ¥l hvor det kan svare seg Ã¥ holde et Ã¥pent sinn, og de endte opp med Ã¥ motsi seg selv gang pÃ¥ gang. F.eks. er var det bare bra at man fortsatte Ã¥ diskutere vitenskapen, men man mÃ¥tte ikke lytte til dem som mente noe annet enn FN’s rapport.

Les også Klimadebatten er ikke i boks og Vi lever i en istid.

Jeg har bÃ¥de i denne bloggen [1] og i diskusjoner i det virkelige liv støttet forskning.no’s holdning om at vi fortsatt mÃ¥ kunne diskutere klimasituasjonen i verden. Politikere og aktivister som sier at diskusjonens tid er forbi, og at det nÃ¥ kun er handling som gjelder, gir meg frysninger langt inn i ryggmargen. Det er ikke slik vitenskap fungerer.

Og nå må du ikke lese mellom linjene og tro at det betyr at jeg ikke tror at klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapte. Jeg vil ikke bli kalt klimafasist eller uansvarlig bare fordi jeg er interessert i sannheten. Det er i såfall klima-politikerne som er fasister.
Jeg kom over denne interessante uttalelsen av Jon Langvik, som er professor i geologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, og som blant annet forsker på isbreenes utbredelse på Svalbard. I følge forkning.no sier han:

“Hvis deler av dagens oppvarming er naturlig, sÃ¥ behøver ikke det menneskeskapte bidraget være sÃ¥ dramatisk som vi hittil har trodd. Men hvis vi derimot er pÃ¥ en naturlig vei mot et kaldere klima, sÃ¥ er den menneskeskapte oppvarmingen vi ser i dag mye mer dramatisk enn det politikere og FNs klimapanel har antatt.”

Siden politikerne nå er i ferd med å få med seg verdensopinionen i en enighet om at bekjempelse av CO2 utslipp og klimatrusselen er det aller viktigste problemet vi står overfor, så er det ekstremt viktig at vi fortsatt lytter til dem som vet hva de snakker om - slik at vi kan gjøre det beste valgene for kloden vår.

Resten av miljøvernkampen taper i dag i forhold til klimaspørsmålet, og til en viss grad også fattigdomsbekjempelsen.., det er det i alle fall en fare for. Når vi er i ferd med å endre vår adferd bør vi tenke grundig gjennom hva vi gjør!

I avdelingen for “hvem hadde trodd dette i 1984″ kan jeg melde at utenriksmenister Jonas Gard Støre har invitert guvernør Arnold Schwarzenegger til Norge for Ã¥ snakke om energi, CO2 og miljøvern. Støre berømmer Arnies hÃ¥ndtering av klimaproblemene i California, og tror at bodybuilderen kan bidra med noe ogsÃ¥ her i nord.

Og det verste er at jeg tror han har rett.

Arnold har ikke svart på henvendelsen enda.

Forskning.no har en artikkel om Den Lille Istid, som er insteressant for oss som er så opptatte av været og klima for tiden. Her forteller man at dersom du synes sommeren i år var dårlig så skal du vite at fra våren 1315 til høsten 1322 så regnet det nesten uten avbrudd i Nord-Europa.

Og dette var bare starten på den lille istiden. En periode med heftige stormer fulgte, og hadde de hatt TV2 Nyhetskanalen på den tiden så hadde sendingene vært verre enn de er nå - titusener døde i stormer i Januar 1362 i Nederland og Danmark, mer enn 100 000 i stormer i 1421 og 1446 - enorme tall sett i forhold til tidens befolkningsstørrelse.

“Det verste kom imidlertid sist. Perioden fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet markerer den aller kaldeste delen av “istiden”. I mer enn 200 Ã¥r vokste isbreene i Skandinavia og i Alpene, og pÃ¥ Island, i Alaska, i Kina, i det sørlige Andes og pÃ¥ New Zealand.”

I begynnelsen av 1800-tallet døde hundretusener av hungersnød, pga. en ektra nedkjøling som skyldes et av historiens største vulkanutbrudd. På 1840-tallet fikk vi potetkatastrofen, der to og en halv million mennesker enten sultet i hjel eller emigrerte til Amerika.

“Denne katastrofen ble igjen gjort til smÃ¥tteri pÃ¥ 1870-tallet, da kulde og tørke drepte et sted mellom 14 millioner og 18 millioner kinesere og indere.”

Global oppvarming ikke nødvendigvis negativt

Dette er et tankekors for alle som er bekymret for at isbreene vÃ¥re kryper i “gal” retning og at det blir varmere.

NÃ¥ skal ikke jeg motsi FNs klimarapport, men som “vitenskapsmann” (i motsetning til politiker) er jeg Ã¥pen for diskusjon, og mÃ¥ fÃ¥ pÃ¥peke at endring ikke i seg selv er negativt, selv om det er det som ofte “trigger” klima-engasjementet hos folk, fordi de er historieløse og redde for endringer.

I det som kalles middelalderens varmeperiode, fra 800-tallet og opp til den lille istiden, nøt Europa varmt, rolig vær, en klimatisk gyllen tidsalder med sommerlige middeltemperaturer mellom 0,7 og 1,0 grader over gjennomsnittet for det tjuende århundre.

“Befolkningen økte. Det gunstige klimaet muliggjorde norrøne bosetninger pÃ¥ Grønland fra 900-tallet. I Norge dyrket man korn 100 til 200 meter lenger opp i fjellsidene enn i dag, og England var en sterk konkurrent til Frankrikes vinproduksjon.”

Artikkelen avslutter med å si at vi fortsatt lever i denne istiden:

“Vi befinner oss for øyeblikket nær midten av en relativt varm periode i en ellers kald tidsalder, en interglasial. Det har vært flere slike de siste 750 000 Ã¥rene. De store breene trakk seg tilbake for en 18 000 Ã¥r siden. En gang i fremtiden - noen sier om 23 000 Ã¥r - kommer de tilbake.”

Noen relaterte artikler:

• (Re)terraforming nødvendig for Ã¥ stoppe den globale oppvarmingen (i SF bloggen)
• Thoriumreaktor snart ikke science fiction (ogsÃ¥ SF bloggen)