I dag tok jeg med meg Samantha på en skikkelig fjelltur. Vi har vært oppe på Kolbeinsvarden en gang tidligere - men det er lenge siden, og jeg hadde glemt hvor slitsomt det var.

Samantha dro meg bokstavelig talt både opp og ned fjellet, så tempoet var høyt hele tiden. Vi brukte ca tre kvarter opp til toppen - og var ute i over to timer. Det var mye søle, og sleipt mange steder, men været var utrolig fint. Og oppe på varden hadde vi flott utsikt utover hele distriktet.

På vei ned gikk jeg meg vill, men heldigvis har Samantha en fantastisk nese - og når hun fikk lede an så fant hun raskt tilbake til stien. Er du interessert i å ta en nærmere titt på bildene fra turen så kan du bare klikke her!

Nå er jeg utroooooolig sliten! Føler meg som en 80-åring som har vært på joggetur. Måtte til og med sove middag i dag. Men det føles helt fantastisk å gå ute i naturen, særlig sammen med menneskets beste venn.

Treningsiveren går opp og ned, det har den alltid gjort, og det er sikkert mange som kjenner seg igjen i det. De siste par årene i Oslo var jeg veldig flink til å trene, og for ett år siden var jeg på topp både når det gjelder styrke og kondisjon (personlig topp vel og merke).

Det siste året har derimot først og fremst vært et eneste stort forfall. Samantha har dratt meg med ut på en god del turer, både gatelangs og i skog og mark, og selv om det har en viss effekt, så merker jeg at det nå absolutt er på tide å igjen gjøre noe aktivt for at kroppen skal ha det bra.

Jeg begynner derfor idag et nytt og bedre liv (hørt den før?) !

Seriøst, jeg mener det!!!

Detaljer om hvordan dette skal foregÃ¥ vil (bør) komme senere, men jeg kan nevne at jeg og Samantha hadde en fin-fin joggetur i dagmorres - det var jo en fin start. Følg med pÃ¥ den spennende fortsettelsen…